Norge tjener fett på EU

1. Hva menes med at Norge tjener fett på EU?
- Det menes at Norge har tjent fett på EU, på grunn av arbeidsinnvandringen som vi har nytt godt av og alle godene som har kommet med handelsavtalene. Norge har hatt en økonomisk vekst på 60 % siden 1994.

2. Hvilken innvirkning har EU hatt på Norges miljøpolitikk, i følge artikkelen?
- EU har hatt en positiv innvirkning på Norges miljøpolitikk, og de har motbevist hva som ble sagt om at det var en “miljøsinke” for 20 år siden. Artikkelen sier at vi har fått en mer ambisiøs politikk med den innvirkningen, enn det som det politiske flertallet hadde klart å få til på egenhånd.

3. Hvilke begrensninger har EØS-avtalen medført?
- I velferdspolitikken har ikke EØS skapet noen begrensninger, men avtalen har medført begrensninger for hvilke virkemidler norske myndigheter kan bruke. Begrensningene har ført til at det er vanskeligere å favorisere norske borgere og bedrifter.

4. Redegjør for flest mulig argumenter for og imot at Norge skal beholde EØS-avtalen, bli EU-medlem eller inngå en separat handelsavtale med EU.

	FOR	MOT
Behold EØS	-          Bra for handelen -          Arbeidsinnvandring: vi trenger stadig flere folk som er villige og flinke til å jobbe. -          “Det åpne marked”	-          Demokratisk underskudd -          Arbeidsinnvandring: noen kommer uten utdanning for å komme seg inn i det norske trygdesystemet. -          Ikke lov med subsidier, bortsett fra…..
Bli medlem av EU	-          Vil samle europa -          Vil skape flere muligheter for alle (reise passfritt, bosette oss hvor vi vil, studere gratis i 30 land) -          Medbestemmelsesrett	-          Solidaritet. -          Ønsket om et levende demokrati -          Folkestyre -          Miljøproblemene: EU skaper mer forurensing. For å få slutt på det må vi handle på egenhånd.
Handelsavtale	-          Får konkrete og liberale avtaler. -          Mer nasjonalt selvstyre. -          Mindre inngrip fra EU. -          Bestemmelser fra begge parter. Aldri i endring.	-          Kan komme til å miste flere års markedsføring, slik Sveits mistet 10 år da de forhandlet seg til avtalen. -          Kommer til å ta for lang tid å forhandle seg til avtale med 27 medlemsland. -          EU er mer fornøyd med EØS enn med handelsavtalen med Sveits.

http://op-debatt.origo.no/-/bulletin/show/598448_eoes-eller-sveits-avtale

5. Hvilken tilknytning bør Norge ha til Eu, etter din faglige oppfatning?
- Jeg mener at Norge burde fortsette å ha EØS-avtalen, rett og slett fordi det gir oss de det beste tilbudet. Avtalen er i endring hele tiden, og vi har den allerede i boks. Det er også gunstig for oss at den er i endring i forhold til hvordan markedet også endrer seg. 

Når det gjelder handelsavtalen frykter jeg at det kommer til å ta altfor lang tid å få den i boks, i og med at det er så mange medlemsland nå. Sveits brukte 10 år på å få den i boks, og det gjorde også at handelen stoppet mye opp i de årene. Nå er det 27 medlemsland som i så fall skal bli enige om at Norge skal få en handelsavtale. Hvor lang tid kommer det til å ta?? Dessuten endrer den svært sjelden, og det kan virke negativt. Når vi da er bundet, er vi bundet med akkurat det og kan ikke endre den. Det er også enklere å løse tvister i EØS-avtalen.

Jeg mener at Norge kommer til å tape på å bli med i EU.  Norge har blitt såpass mye styrt av både Sverige og Danmark før, så vi er derfor fremdeles inne i perioden hvor vi vil være nasjonalistiske og kun være “oss”. Om vi blir med i EU, kommer vi til å miste mer av styringen og bestemmelsen

Nord-Korea

Nyheter fra Al-Jazeera.


Nyheter fra BBC.

Videoene viser to forskjellige sider av atombomben som ble testet i Nord-Korea. BBC sine nyheter kom rett etter at bomben ble sluppet, mens Al-Jazeera sin er et par timer senere når det har kommet ut en pressekonferanse.

Det virker som Al-Jazeera viser sin støtte til Nord-Korea i sin nyhetssending, i og med at de går så inn på detaljer og ordlegger seg med at den ble perfekt og helt enestående med ny teknologi. I BBC sin sending er de mye mer usikre og viser nervøsitet over hva som kommer til å skje videre.

På den måten vil jeg vel si at Al-Jazeera kommer best ut av sendingen, for de virker mest nøytrale.

Hva er makt?

Hva er makt?
- Makt er kanskje det begrepet som er vanskeligst å forklare med ord. Det finnes så mange forskjellige typer makt, det kommer bare an på hvilken setting man setter begrepet i.

Det finnes forskjellige definisjoner.

•    Vi kan si at makt er evnen til å nå de målene man setter seg, om det så er mot andres interesser og vilje.

•     ”I internasjonal sammenheng betyr makt å påvirke andre stater for å få gjennomslag for sin egen stats interesser og verdier i verdenssamfunnet. I det internasjonale samfunnet er det mindre snakk om å ha rett, men heller om få rett.”
  -          Dette innebærer at noen blir gitt rett, og maktbruk kan dermed oppleves urettferdig. Noen har bestemt at deres beslutninger er mer legitime enn andres.

•   Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har noe å si for hvor stor militær makt et land oppfattes å ha i det internasjonale samfunnet.
  
•    Økonomisk makt er oftest knyttet til rikdom og fordeling av goder. Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler.
  
•   Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss.

KILDE: http://ndla.no/nb/node/4737#footnoteref2_gictgd8

http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/rapport57/index-HVA.html

Lekse til mandag 4.februar

Oppgave 1-9 side 175

1. Med folkerett mener vi rettsregler mellom stater utviklet enten gjennom sedvane eller som resultat av avtaler mellom to eller flere stater. 

2. Suverenitetsprinsippet: En stats rett og evne til å kontrollere sitt landområde og styre over befolkninger der. 

Ikke-innblandingsprinsippet: Forbud for stater eller internasjonale organisasjoner mot å blande seg inn i en annen stats indre forhold. Bygger på statenes suverenitet. 

3. FN har kommet med tre prinsipper i forhold til statenes suverenitet;

- Alle stater har rett til å styre innenfor egne grenser (ikke-innblandingsprinsippet)

- Alle stater skal løse sine konflikter med fredelige midler og avstå fra trusler og voldsbruk.

- Hvis en stat blir angrepet, har FN rett til å iverksette militære mottiltak for å beskytte internasjonal sikkerhet og fred. 

4. FN har opprettet Den internasjonale domstolen (International Court of Justice)  i Haag hvor hovedformålet er å etablere en rettsinstans som kan avgjøre konflikter mellom medlemstatene i FN. I tillegg har FN opprettet International Criminal Court hvor hovedformålet er å føre saker mot enkeltpersoner. Arbeidsområdet gjelder folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som er begått etter 1. juli 2002. 

5. I følge krigens folkerett er det forbudt å mishandle sivile og krigsfanger. 

6. Den frivillige organisasjonen Røde Kors har en spesiell rolle i forhold til krigens folkerett. De går inn i fangeleirer for å se til at reglene blir fulgt i praksis. 

7. Genèvekonvensjonen er en konvensjonen som sier en del om at om fanger ikke har status som krigsfanger, så er de i utgangspunktet rettsløse. I henhold til dette bygger det på prinsipper om at alle mennesker er uavhengige mennesker med rettigheter. 

(Litt usikker på denne)

8. Forskjellen mellom fredsbevarende og fredsopprettende aksjoner er at fredsbevarende aksjoner er det allerede fred, men de gjør at for å bevare den. Der er det allerede våpenhvile. I fredsopprettende aksjoner aksjonerer de for å skape og opprette fred. De skal i mange tilfeller sørge for å skille stridende parter fra hverandre og å beskytte sivilbefolkningen. 

9. Sikkerhetsrådet i FN kan vedta slike aksjoner. 

Bloggrefleksjonen om maktforhold kommer senere. Har ikke rukket det! 

Terrorangrep i Algerie

"Alltid risiko når jihadister er innblandet"

Nrk sin artikkel her 

En jihadist, på norsk ofte omtalt som Islamsk hellig krig i følge wikipedia.

Artikkelen omhandler hvordan jihadister tar sin rolle i opprørene i Mali og Algerie. Det sies at det alltid er en risiko med jihadister innblandet, fordi man vet aldri når og hvor de slår til. Terrorgrupper er fryktelig vanskelig å forutse, nettopp fordi de har et så stort nettverk at folk som er vanskelig å spore.

Artikkelen sine hovedsynspunkter er terroren i forhold til Norges rolle opp i det hele.Det er ingen grunn til å tro at det var spesielt rettet spesielt mot Norge, men det kan allikevel føre til nye terroraksjoner med Norge innblandet. Det kommer også frem at en norsk innblanding kan virke stabiliserende på situasjonen i Mali, fordi de ikke tror at noen av terrormålene er spesifikt rettet mot Norge.

Noen av hovedsynspunktene i artikkelen er:

"Nokre nasjonar er meir utsette i jihad-universet enn andre. Noreg er ikkje eitt av dei landa. Det trur eg gjeld same om vi er med i militæroperasjonen eller ikkje. Det er ein viss risiko, men sjølv om vi har vore i Afghanistan i mange år, har vi ikkje opplevd angrep på mål i Noreg, seier Atle Mesøy.
Mesøy trur heller ikkje det var vesentleg for terroristane kva land som eig gassanlegget i In Amenas.
– Det kan ha spelt ei rolle at det er vestlege land, men kva land det er blir ikkje skilt på så veldig. Og i In Amenas kan det ha vore algeriske interesser som blei utsette for angrep. Det er vanskeleg å seie noko absolutt om dette, meiner han.

 – Det er ingen grunn til å tru at angrepet mot In Amenas var utslag av aggresjon mot Noreg. Det skjedde der fordi det kunne skje der, og kanskje fordi anlegget blir drive av utanlandske aktørar, seier Fafo-forskaren."

Lekse til onsdag 30.10.12

Kunnskapsspørsmål 1-3, side 95.

1                                1. Hva er parlamentarisme?
             Parlamentarisme er styresettet vi har i Norge i dag. Det bygger på             folkesuverenitetsprinsippet, som vil si at regjeringen må ha støtte fra den folkevalgte forsamlingen. I Norge må regjering da ha støtte fra Stortinget.

2.      Hvilke vurderinger legger opposisjonen til grunn før de stemmer for eller imot et kabinettspørsmål?
- Et kabinettspørsmål er et spørsmål som regjeringen eller et regjeringsmedlem setter sin stilling inn på for å få sitt standpunkt igjennom i en sak som skal avgjøres av en lovgivende forsamling. Opposisjonen legger til grunn vurderinger om i hvor stor grad de vil danne ny regjering. Hvis flertallet vil ha regjeringsskifte, blir sannsynligvis regjeringen nedstemt. En splittet opposisjon som ikke umiddelbart ønsker å ta over makten, vil derimot vegre seg mot å bidra til en regjeringskrise. 

3.     Hvilke ulike regjeringstyper har vi i Norge, og hvilke sterke og svake sider har de ulike alternativene?  I Norge har vi flertallsregjering og mindretallsregjering. Svake sider i en mindretallsregjering, er at du må ha stor drivkraft og litt flaks for å få fremmet de store sakene. Det er stort sett bare sterke sider i en flertallsregjering. I den type regjering er det ganske enkelt å få gjennomslag for store saker. Ulempen og den svake siden er at det er mer samarbeid som må til. I mindretallsregjering er det en sterk side, altså at de ikke trenger å samarbeide med så mange andre.